Jag har under en tid försökt hjälpa en människa att få hjälp från Försäkringskassan. När jag hör Tage Danielssons berömda sannolikhetsmonolog från 1979 så tänker jag just på Försäkringskassan; sannolikheten för att hederligt folk skall få någon hjälp från den myndigheten är ytterst liten; det har liksom inte hänt!
Läser Anna Laestadius Larssons krönika i SvD "Välkomna ut i det nya, dryga Sverige" och längtar plötsligt tillbaka till mitt fosterland Norge. Jag skulle i alla fall önska att min medmänniska som jag försöker hjälpa bodde i Norge i stället för i Sverige. Här behandlas många hjälpbehövande som fuskare och det är en skam, tycker jag.
Problemet är att när olyckan slår till så är det ofta Försäkringskassan man får vända sig till; en myndighet som uppenbarligen anställer fyrkantiga paragrafryttare som gör allt i sin makt för att inte hjälpa människor i livskris och nöd. Jag har rekommenderat den norske boken "Med makt til å krenke" till flera av handläggarna jag har talat med. Jag hoppas de läser den snarast.
2 kommentarer:
Jo da, det er bedre i Norge og jeg setter pris på at du setter fingeren på svenske forhold (også i sammenlikning med norske). Selv i Norge er det dog mange som blir frustrert i møtet med det offentlige og med NAV (tidligere Trygdeverket) og opplever hvor trege de ofte er - sannsynligvis fordi de har "for mye å gjøre". Og de behandler stort sett folk bedre enn hva Försäkringskassan i Sverige gjør.
Hei Johan. Jeg holder med deg, man behandler folk bedre i Norge enn hva den svenske Försäkringskassan gjör, det er en skam at mennesker blir utsatt på den måten som Försäkringskassan gjör. Jeg trodde at vi bodde i et bra land, men jeg trodde feil, desverre. Jeg vet ikke om det hadde värt noe bedre med et annet styre? Sverige er i alle fall (på mange måter) et U-land når det gjelder å ta hand om mennesker som behöver stötte og hjelp.
Skicka en kommentar